N synes jeg virkelig tiden gr alt for fort. Hvis jeg kunne, ville jeg ha stanset tiden for kunne ta igjen pusten.
Jeg fler jeg ikke klarer n dit jeg vil eller prestere etter hva nskene mine stiller. Godt skolen er over og sommerferien har begynt. Men det slutter liksom ikke. Merker jeg strever med forflytte meg til det ene fra det andre, og alt som skulle ha blitt gjort. Jeg har jo ferie n, masse tid til gjre det. Men fremdeles fordufter tiden...Og midt oppe i det hele, har jeg bare lyst til vre inne, helt alene. Og gjre ingen verdens ting. Fred. Stillhet. Puste.








Det er 5 dager til termin, og jeg har klart bli syk over natten.

Hodet verker og matlysten er p bnn... Har ikke et eneste gram av energi i kroppen og alt jeg vil er sove...




Dere aner ikke hvor heldig jeg er som har Eivind, han er rett og slett toppen p kransekaka, hvis det sier dere noe.

I gr s ringte han fra jobb, og ba meg hoppe inn i dusjen og ordne meg til en middag-kino-date med han,
fordi han hadde sett seg lei av komme
hjem til slufsa med stort hr i en knute og som dangler rundt i joggebukse.
Joda, jeg burde vre sur p han for at han beskrev meg snn, men hallo det er s sant som det gr an,
og du kan tro jeg lo godt for meg selv nr jeg fikk invitasjonen, eller kanskje det var mer en ordre?

Uansett, s fikk jeg tatt meg en dusj og slufsa ble ei fin jente nr hun fikk gredd hret
og dratt p seg noe trangt. Eivind liker det slikt, s da gikk jeg for det... det er heller ikke s
svrt vanskelig finne noe trangt dra p seg i disse dager
ettersom jeg har blitt forvandlet til en hvalross de siste 8 mnd i svangerskapet...
Jeg har ftt det puppefatet, det er s ille at jeg ofte finner matrester i puppeholdern, som bestemor fint kaller det.

Men ja, vi kom oss ut, spiste p kina resturanten og s New Year`s Eve...og Eivind betalte for alt, igjen.
Og selv om det ikke kommer s tydelig frem hvorfor Eivind fortjener plasseringen p toppen av kransekaka,
s er det fordi han er en festelig kar vre sammen med, snn passe frekk og morsom.
Samtidig som han alltid m kl ! Jeg blir litt sur p han men klarer ikke furte lenge nok til at han slutter med det, ettersom jeg liker at han gjr det ogs...

Yes, s vi er fortsatt et lykkelig par!









Jeg merker jeg har endret mten jeg blogger p.
Fr blottet jeg meg mye mer p bloggen enn hva jeg gjr n, og merker lysten til blogge har forsvunnet en del,
kanskje pga snn som bloggen er n, kunne hvem som helst ha skrevet innleggene, det lyser p ingen mte en skrivende Kine...


S derfor har jeg tenkt innfre mer innspill p bloggen hvor personligheten min trer tydligere frem...
Eller det er i hvert fall planen, s fr vi se hvordan det utvikler seg.

Her er forresten noen av fav ltene mine, som dere kan ta en titt p frem til noe nytt snart kommer til syne :







Drmmegutten min


Drmmegutt for meg, det er han jeg ikke kan ta ynene ifra.
Han jeg aldri blir mett av lukte p, han jeg stadig vekk lar tankene fly til og som klarer f sommerfuglene til storme i magen min. Han m vre hyere enn meg, og det vil alltids vre et pluss om han er handy.
Drmmegutten m ogs vre en person jeg kan stoler p, og kan fortelle de dypeste hemmelighetene og dele gleder og sorger til. Det er han som har de varmeste og beste klemmene, og det er han som fr meg til glitre hver gang han forteller hvor nydelig jeg er. Han m ogs vre kjekk og klarer vise at han er min, og kun min uansett hva slags frister han mtte stte p.

Og det er deg Evind <3











I det yeblikket man mimrer, har man alt savnet det...

Det er merkelig nr man tenker tilbake hvordan man levde tidligere. Hvor simpelt men samtidig anstrengt dagene kunne vre. De mest kompliserte vennskapene som endte s stygt, inneholde samtidig s mye vakkert... Alle feiltagelsene som brente sine spor og de vakre minnene man sent kommer til glemme f.eks sin frste bestevenn.




Her om dagen

Helt uventet tok en gammel skolevenninne kontakt p face-chatten. Det m vre flere r siden vi sist vekslet ord til hverandre, og selv om det vennskapet vi hadde tidligere er svrt svakt n i dag, fltes det som om ingenting var forandret.

Smilebndet strammet seg, og en uro spredde seg rundt i kroppen. Fingertuppene gikk raskt p tastaturen, og like rakst ble setningene hvisket ut. Det var s mye jeg ville fortelle henne. Men ordene hang fast i hverandre, alt jeg skrev mistet sin mening og jeg kunne nske vi kunne spole tiden tilbake til den gangen vi var sm og lp rundt p gressplenen i hvite sommerkjoler som vinden blste opp slik at de s ut som ballkjoler nr vi snurret fort rundt. Men istedet satt vi foran hver vr trtte pc-skjerm og kommuniserte via face-chatten.

Tiden forandrer oss


Etter tasten en stund begynte vi mimre tilbake, til vr tid. Om vre vennskapsarmbnd, som vi alltid gikk med og som var et symbol p hvor sterkt vi var knyttet sammen, vi skulle vre venner uansett hva fremtiden ville bringe. Selv om vi hadde ulike interesser var vi begge enige om aldri forlate hverandre.

Det var ikke fr vi begynte p ungdomsskole, at bndet som tidligere holdt oss sammen rk. Vi fikk enda fler ulike interesser, samt begynte konkurrere mot hverandre isteden for vre stttespillere. Vi sklei mer og mer fra hverandre, og selv om vi begge forsto hva som var i ferd med skje, klarte ingen av oss g tilbake endre p det.

Nr det nrmet seg slutten av samtalen, trillet trene. Det var sterkt mimre tilbake til noe s vondt men samtidig noe s fylt av vennskapelig kjrlighet. Vi begge flte at det vi hadde den gangen, ikke lenger finnes i oss eller i mellom oss. Enn vi fremdeles kunne nske vi var bestevenner...









Jeg vet jeg har sagt det mange ganger allerede, men jeg vil nok aldri slutte fortelle deg det...

Jeg elsker deg

Hver eneste dag tenker jeg p deg, hver eneste dag vokser forelskelsen, hver dag savner jeg deg...

Jeg elsker deg

Du gjr meg stolt av meg selv, fordi jeg har deg og du forteller meg hvor mye glede jeg gir deg...

Jeg elsker deg

Det har gtt et r, vi har lrt hverandre kjenne, vist vre personlige sider, og fremdeles str vi her hnd i hnd og ser hverandre i ynene...

Jeg elsker deg




Endelig har disse vidunderlige kremfylte (eller hva n ennn det er inni de) pskeeggene kommet i butikken...




Jeg elsker disse eggene, pleier som oftest handle inn til psken, men n som de alt har kommet og psken er laaangt unna, m jeg anskaffe meg en fr det. Vet om fler som ikke kan fordra Freias pskeegg, men synd for dem, mer til meg !







Eivind og jeg vrt sammen i et r, i denne mnd. Husker nr jeg gikk p ungdomsskolen og var sammen med en gutt i 2 mnd, fltes som en evighet. Var dds redd for grofast og aldri komme meg videre.

Avsluttet forholdet s fort jeg fikk sjansen. Klarte aldri skape gode forhold til de jeg var sammen med, og synes det var mer slitsomt enn gy.

Slik er det ikke lenger. Jeg har blitt et forholds-menneske og liker utrolig godt ha en kjreste.

Eivind er desidert den beste kjresten jeg noen gang jeg har hatt. Har aldri mtt en fyr som gir s mye av seg selv, kun for glede meg.

Han er helt fantastisk. Selv om han enn ikke har kjpt blomster til meg... Er han fremdeles den beste kjresten. Og hper virkelig vi klarer gjennomfre et r til(+ mange til) sammen <3







Tidlig p morgen blir jeg overlatt til meg selv. Eivind skal p jobb, p en sndag. Det regner, og sengen blir fort kald nr jeg ligger der helt alene. Jeg kan hre han romsterer i gangen, etter hvert kommer han inn til soverommet, gir meg et kyss,sier at han elsker meg fr jeg hrer ytterdren lukker seg. Han har dratt. Jeg befinner meg i stillheten, eneste jeg kan hre er lyden av regn uten for vinduet. Jeg begynner savne han. Etter en liten stund, kler jeg p meg, finner smykkene jeg har lagt ifra meg p vinduskarmen, slukker alle lys og drar hjem over. Jeg er fortsatt kald.






Helvete. De to siste dagene har vrt harde tre igjennom. N. Akkurat n raser bare alt sammen. Stress om ikke n fram til endemlet er stort. Har lyst til finne en tidsmaskin og spole tilbake, trykke p pause, og vente lenge til jeg setter p play igjen. Vil ikke hale etter tiden, men ha god tid til gjre hva jeg vil, lei av flge andres piper. Jeg er lei av dere. Vil bare vre meg fremover n. Trenger slappe av, senke skuldrene, finne tilbake til rytmen, enerigien...



I kveld skal jeg tilbringe masse tid med Dan Mikael





- Hva sier Eivind til at du farter s mye?...Tror ikke han liker det...

Denne slemme setningen ble kastet rett i fleisen i gr kveld nr jeg ramlet inn i stuen og var helt utslitt etter ha reist hjem fra Valdres( 3 t 30 min) og ridd (2 1/ 2 timer) p en vilter ponni.

Mamma er alltid flink til sprre om ting hun egentlig ikke har noe med, og fr meg til fle meg som en elendig person som ikke tilbringer nok tid med de jeg burde tilbringe tid med. I dette tilfelle, Eivind.

Og det hun sier er skremmende sant ogs. Jeg har i det siste fartet mye, og det slutter ikke her. Allerede til neste uke drar jeg til Finnmark for vre der( i fire dager), s hjem igjen for dra til Ski (ri stevne). Som du ser, hektisk!

Men dette er jo mitt liv, jeg burde da kunne gjre ting p min mte og bruke tid p de jeg vil og ikke hele tiden ta hensyn til hva alle andre nsker av meg. Og jeg kunne nske dette fungerte p min nske-mte, men det gjr det ikke. Blir s sliten av ta hensyn, og tenke over hvordan jeg skal f tid til alt.

- Du har aldri tid til mte meg, ring meg!

For noen dager siden fikk jeg denne setningen sendt p mobilen av en venninne. Det kom som et stikk rett i magen, og jeg visste ikke arme rd hva jeg skulle svare henne. Det er jo s truffende, fordi det er s sant som det gr ann.

Jeg har bestemt meg, etter denne uken, skal jeg begynne ta det helt med ro og starte et nytt og et behagelig liv. Hvor jeg skal ha masse tid til de som jeg virkelig burde sette av kvalitetstid til.






Vret er nydelig. Fuglene synger. Temperaturen er perfekt. Livet mitt er nesten helt perfekt akkurat n!.

Merkelig hvor mye man kan savne en person. Savne en persom s sterkt at man fr klump i halsen og vte yne, tror jeg begynner bli farlig forelsket, eller jeg er det kanskje allerede i deg ?

Eneste som mangler...




I det siste har det vrt tungt feriere her p Kreta uten ha en holde i, sove sammen med, beundre, kysse p, fortelle hemmeligheter til, flrte, erte, kose, vkne med... jeg savner deg...

Heldigvis lever vi i 2010 og kan holde kontakten via digitale dubetitter

Kunne nske du var her Eivind <3






Her kan du skrive om deg selv eller hva du vil.

Legg meg til som venn


ARKIV

Juni 2013 Mai 2013 April 2013 Mars 2013 Februar 2013 August 2012 Juni 2012 Mai 2012 April 2012 Mars 2012 Februar 2012 Januar 2012 Desember 2011 November 2011 Oktober 2011 August 2011 Juli 2011 Juni 2011 Mai 2011 April 2011 Mars 2011 Februar 2011 Januar 2011 Desember 2010 November 2010 Oktober 2010 September 2010 August 2010 Juli 2010 Juni 2010


KATEGORIER

Blogg Dyrene Familie Fashion Fest Film Jobb Me and my life Musikk Personlig Prosjekter Reise Shopping Skole Stevner Tips og Ideer Trening

LINKER

blogg.no F din egen blogg! Hest.no nettenestea youtube.com

DESIGN

Designet er laget av Katrine.

hits