Jeg er stolt av å være tante til en av de mest rampeste guttene i barnehagen, han er så nydelig og snakker så det renner ut av han. 

Han kan mange ord allerede og et av dem er " tante Kine". 

Det er umulig å ikke bli stolt da?

Her har vi rampisen og jeg i baksete på vei for å hente høy til dyrene på gården.

Så får jeg nesten slenge ut et bilde av Dan Mikael også:

Her sitter jeg midt i mellom dem begge og stoor koser meg!

Her har du lag-draktene, de er dødsfete!

Men uansett, blir digg å fly i Oslosgater tidlig om morgen med en kaffe i hånden og stresse rundt med stor bag som er fult av dagens lekser og framlegg, det er sånn livet skal være. 

Jeg elsker Oslo, kunne ønske jeg hadde ræva full av penger og samvittighet til å flytte innover. Men jeg har jo alt for mye å flytte ifra, hvordan skal jeg noen gang klare å flytte?

Helt utrolig! Klarte å sove bort to treningsøkter i sengen til mamma med Mikael i armkroken. Våknet opp og forbannet meg selv hvor elendig jeg har blitt når det gjelder å holde avtaler. Etter at jeg har begynt i praksis, svinger dagsrytmen så det holder. På tide å stramme tidsbruken min opp og få til noen faste avtaler med meg selv! Og null soving på dagen.

Opsidasi, nå kaller leksene på meg, preikas!

For en herlig herlig helg!

Jeg var Tidlig oppe på fredagen, for å trene Mira.

Fredagskvelden var det tid for pizzabaking her hjemme. Mikael og jeg stod for kokkeleringen på kjøkkenet, hvor alt av mat ble lagd fra bunnen av. 

 

Dagens rytme:

 

08:00 Frokost

09:00 Jobb

15:00 Ferdig på jobb

16:30  Spinning med Sølvi

18:30  Kvalitetstid med Mikael + mating av hestene

21:00  Lekser

23:00 Sove

 

 

Gleder meg til denne dagen er over, for da er det bare en dag til, så er det endelig helg. barnefri helg. Håper solen og varmen holder seg, har lagt store planer om å ri tre hester hver dag og ut å kjøre med shettisene. 

 

 

 

 

Ha en fortsatt en god dag!

 

 

 

Elsker Valdres, har allerede bestemt meg for å feriere der i en uke til sommeren. Naturen er himmelsk og det virker nesten som man lever i en eventyrskog hvor man lett kan tro det finnes tusser og troll bak en hver busk man paserer.

Bestekompisen min fra folkehøgskolen, Sebastian, kommer herifra. Og det er hans hvite hest jeg rir på(på bildet). Han var så søt å ba meg opp til han i Påsken, og jeg klarte ikke noe annet enn å nikke på hode og dra av sted. Det har vært mange ganger Sebastian har vært i Oslo å besøkt meg, så det var sannelig på tide at jeg flyttet på meg til han.  Vi fant på mye sprell om dagen, besøkte forskjellige folk og på kvelden var det full fart på høye heler (for min del).

Sebastian har nylig fått lappen!

Det mest irriterende med hele reisen, var å ta farvel. Oppholdet varte bare en helg, men virket som en hel uke. Vi fikk gjort masse, og sebastian viste meg rundt om kring i Valdres og fortalte bygde-historier. Utrolig spennende. Jeg fikk også hilst på familien og vennene hans, dyrene og snakket en god del om alt mulig rart og hatt alt for mange latterkramper. Han var så snill å pakket seg ut av rommet, for at jeg skulle ligge i hans dobbelseng helt alene. Så det å ta farvel med Sebastian etter en sååå fin helg, var vanskelig.